Flere Ytrebygda Strava segmenter

Her kommer noen flere Strava segmenter i Ytrebygda filmet med GoPro og lagt på GPS data som overlay på filmen. Flere vil komme etterhvert.

Sandslimarka-Sandslihaugen grusvei.
Grusvei fra enden av Sandslimarka til "Opplæringssenteret" på gamle Statoil bygget. En smal og småkupert sti. En bør være varsom for turgåere her!
Burnin' up Wall Street:
Ved Vågsbøpollen i Grimseidvegen i retning mot Mildevegen. Formodentlig et kallenavn oppstått på grunn av trangen til å sette opp høye murer og levegger mot veien for husene langs veien her?
Kolabakken
Den lille knekkeren opp Geithusvegen fra Mildeveg enden. Ikke mainstream sykkelvei, men ganske tett kniving i toppen her likevel.

Jobbyskling i Bergen i desember i sakte-tv ånd

Det virker nok enda mørkere enn det er siden GoPro kameraet ikke klarer de mørke forholdene på samme måte som øyet. Men vått og mørkt er det iallefall.

Håper det gir et inntrykk av hvordan en ukedagsmorgen litt over kl 07 kan arte seg i utkanten av Bergen for en jobbsyklist.

Strava Segments fra Bergen på Youtube

Det hagler av Strava Segmenter i Bergen, som ellers i verden. Noen velkjente og har ti tusentalls spor, andre er mer bortgjemte perler. For cyclocross fantaster er nye tømmerhogst veiene i "Skageskogen" mellom Vågsbøpollen på Grimseid, Grimseidvegen og Skagevegen et eldorado. Her er det en del kjekke segmenter, blandt annet dette fra Skagevegen til utløpet på Vågsbø:

Skageskogen GP Southwards

I denne youtube snutten er karspor, stigningsgrad, høyde og fart på syklingen under videoopptaket med som overlay på filmen.

"Sykkelbyen" Bergen

Strava er en sosial plattform for syklister, løpere m.m. som logger treningsøktene sine med en GPS. Enten GPS trackeren sitter i en pulsklokke, sykkelcomputer, mobiltelefon eller annet. Strava har blitt populært verden over og millioner av brukere verden over logger sin trening og aktivitet med GPS som så synkroniseres mot Strava. 

På Strava er "Segmenter" blitt populært hos mange syklister. Et segment består av en definert vei eller sti strekk. Alle som sykler gjennom dette strekket vil få tiden sin på denne distansen trukket ut fra aktiviteten sin og lagt til en "resultatliste" over raskeste tider på strekket, eller segmentet. Leder får tittelen "King of the Mountain", eller KOM. Det kalles KOM uansett om det er opp et fjell eller en bakke, en flat vei, eller nedover. Et segment kan være kort eller langt og brukere kan definere nye segmenter. For mange kan det nærmest bli en besettelse å score høyt på KOM listene, ref:

DN 18. Mai 2016

DN 20. Mai 2016

Det betyr at Strava også sitter på en enorm mengde statistikk. Og den kan brukes også til å få et innblikk i sykkeltrafikken. Det blir riktignok et mål som representeres av treningsivrige syklister antagelig, da disse gjerne oftere bruker treningslogger som Strava enn "hverdagssyklister". Men om en zoomer ut på Strava Heatmaps kartet kan en få et interessant visuelt inntrykk. Ut fra dette ser det ut som om iallefall Trondheim og sannsynligvis også Stavanger/Sandes er steder med mer sykling enn Bergen. 

Den store liksomsatsingen fortsetter...

Som jeg beskrev i forrige post (som er altfor gammel...): Det skal satses mye på sykkel og bruken av sykkel til transport skal økes og er et suksesskriterium for bedre luft i byene heter det ofte. Men hvor ambisiøse er egentlig disse målene?

I Nasjonal transportplan - Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019 heter det:

Nasjonal sykkelstrategi for 2010-2019 er et av grunnlagdokument for rullering
av NTP (Nasjonal Transport Plan) 2010-2019, og er en videreføring av Nasjonal sykkelstrategi 2006-2015.

Nasjonal sykkelstrategi har følgende mål for perioden 2010-2019:
 

Hovedmål:
• Attraktivt å sykle for alle

Delmål:
• Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser
• I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles
• 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen

8% reiser pr sykkel og en dobling i byer og tettsteder?
Dette høres jo vel og bra ut, men hvordan ser dette ut egentlig? Er det spesielt ambisiøst?

 Og reisevaneundersøkelsen 2013/14 antyder kanskje at trenden er snudd og ting er i ferd med å bedre, der oppsummeres nemlig tallene som følger:

Det er bare det at om en skuler til reisevaneundersøkelsen 2009 så finner en følgende tall for utviklingen av daglige reiser i perioden 1992-2009:

Reisevaneundersøkelsen	2009	Daglige reiser etter transportmiddel. 1992-2009 (prosent)
Transportmiddel	1992	2001	2005	2009
Til fots	21	22	20	22
Sykkel	7	4	5	4
Bilfører	50	52	54	52
Bilpassasjer	13	12	12	11
Kollektivt	8	9	8	10
MC/Annet	1	1	1	1
Sum	100	100	100	100

Med andre ord så har en i reisevaneundersøkelsen siste utgave tatt ut 2005 tallene, som hadde samme andel syklende som 2013/14 utgaven har. Økningen fra 4% til 5% må kanskje således sies å være innenfor måleusikkerheten. Vi ser også at stadig øker andelen Bilfører mens Bilpassager kategorien går ned. Flere matpakkekjørere der, altså....

For kuriositetens skyld: Reisevaneundersøkelsen ble også utført i 1998 og gav følgende tall (her er også 1985 med). Den viser at i forhold til 1985 er kollektivandelen ikke høyere i 2013/14, sykkelandelen er lavere og bilfører har økt merkbart, spesielt fra 1985 til 1998.